Oh Malinalli, hvis de bare visste det! Hvis de kunne se deg den morgenen 15. mars 1519 da Lord of Potonchán ga deg, sammen med nitten slaver, til den skjeggete og svette utlendingen, for å forsegle vennskapspakten.
Og hun var knapt en jente, naken bortsett fra renhetsskallet som hang fra livet og det løse svarte håret som dekket skuldrene. Hvis de kjente frykten du følte for hvor enormt det var å reise, hvem vet hvor, med de rare mennene med uforståelige tunger, rare klær, maskiner med munn av ild, tordnende og dyr så store, så ukjente, at det ble trodd at de fremmede som kjørte på dem, var tohodede monstre; kvalen med å klatre de flytende åsene, å være prisgitt disse vesener.
Nok en gang skiftet du hender, det var din skjebne som slave. Tamañita, foreldrene dine solgte deg til Pochtec-kjøpmennene, som tok deg til Xicalango, "stedet der språket endres", for å bli solgt videre. Du husker ikke lenger din første mester; du husker det andre, herren til Potonchán, og slaverens herres vakte øye. Du lærte mayaspråket og å respektere gudene og tjene dem, du lærte å adlyde. Du var en av de vakreste, du ble kvitt å bli tilbudt regneguden og kastet til bunnen av den hellige cenoten.
Den varme morgenen i mars blir du trøstet av ordene fra chilam, den guddommelige presten: "Du vil være veldig viktig, du vil elske til hjertet ditt går i stykker, ay del Itzá Brujo del Agua ...". Det trøster deg å ha ledsagere, nysgjerrigheten i de fjorten eller femten årene hjelper deg, fordi ingen vet datoen for fødselen din eller stedet. Akkurat som deg, vet vi bare at du vokste opp i landene til Mr. Tabs-cob, feiluttalt av fremmede som Tabasco, på samme måte som de endret navnet til byen Centla og kalte det Santa María de la Victoria, for å feire triumf.
Hvordan var du, Malinalli? Du vises på lerretene til Tlaxcala, alltid kledd i en huipil og med håret nede, alltid ved siden av kaptein Hernando Cortés, men de maleriene, bare tegningene, gir oss ikke en klar ide om funksjonene dine. Det er Bernal Díaz del Castillo, en soldat fra Cortés, som vil lage ditt talte portrett: "hun var pen og påtrengende og utadvendt ... la oss si hvordan doña Marina, å være en kvinne på jorden, hvilken mannlig innsats hun hadde ... vi så aldri svakhet i henne, men mye større innsats enn en kvinnes ...
Si meg, Malinalli, ble du virkelig katolikk den måneden reisen varte til du nådde kysten av Chalchicoeca, i dag Veracruz? Jerónimo de Aguilar, som ble tatt til fange i 1517 da mayaene beseiret Juan de Grijalva, var den som oversatte Fray Olmedos ord til mayaer, og dermed ga de beskjed om at dine ærede guder var falske, de var demoner, og at det bare var en unik gud. men i tre personer. Sannheten er at spanjolene ble oppfordret til å døpe deg, siden han ble ekskommunisert som sov med en kjetter; Det var derfor de helte vann på hodet ditt og til og med byttet navn, fra da av ville du være Marina og du burde dekke kroppen din.
Var din første kjærlighet Alonso Hernández de Portocarrero, som Cortés ga deg? Bare tre måneder var du hans; Så snart Cortés innså, etter mottak av Motecuhzomas ambassadører, at den eneste som snakket og forsto Nahuatl var deg, ble han din kjæreste og satte Juan Pérez de Arteaga som hans eskorte. Portocarrero satte seil mot det spanske riket, og du ville aldri se ham igjen.
Elsket du Cortés mannen, eller ble du tiltrukket av hans makt? Var du glad i å forlate tilstanden til slave og bli det viktigste språket, nøkkelen som åpnet døren til Tenochtitlan, fordi du ikke bare oversatte ord, men også forklarte erobreren tankegangen, veiene, Totonac, Tlaxcala tro og meksikaner?
Du kunne ha nøyet deg med å oversette, men du gikk lenger. Der i Tlaxcala rådet du til å kutte av spionenes hender slik at de respekterte spanjolene, der i Cholula advarte du Hernando om at de planla å drepe dem. Og i Tenochtitlan forklarte du fatalismen og tvilen til Motecuhzoma. Under den triste natten kjempet du sammen med spanjolene. Etter at Mexica-imperiet og gudene falt, hadde du en sønn av Hernando, Martincito, akkurat da hans kone Catalina Xuárez ankom, som ville dø en måned senere, i Coyoacan, kanskje myrdet. Og du ville dra igjen, i 1524, på Hibueras-ekspedisjonen og forlate barnet ditt i Tenochtitlan. Under denne ekspedisjonen giftet Hernando deg med Juan Jaramillo, nær Orizaba; Fra det ekteskapet ville din datter María bli født, som år senere skulle bekjempe arven til sin "far", siden Jaramillo arvet alt fra nevøene til sin andre kone, Beatriz de Andrade.
Senere, med bedrag, ville Hernando ta Martin fra deg for å sende ham som en side til den spanske domstolen. Å, Malinalli, angret du på at du ga alt til Hernando? Hvordan døde du, knivstukket i huset ditt på Moneda Street en morgen 29. januar 1529, ifølge Otilia Meza, som hevder å ha sett dødsattesten signert Fray Pedro de Gante, slik at du ikke ville vitne i mot Hernando i rettssaken som ble gjort? Eller døde du av pesten, som datteren din erklærte? Si meg, plager det deg at du er kjent som Malinche, at navnet ditt er synonymt med hat mot det som er meksikansk? Hva betyr det, ikke sant? Få var årene du måtte leve, mye det du oppnådde på den tiden. Du levde kjærligheter, beleiringer, kriger; du deltok i begivenhetene i din tid; du var mor til miscegenation; du lever fremdeles i meksikansk minne.
