Rosa Elenor King redegjorde for sin revolusjonerende opplevelse gjennom sin bok Tempestad sobre México, et ærlig portrett av landets revolusjonerende virkelighet.
Britiske Rosa Eleanor King ble født i India i 1865, hvor faren eide virksomheter relatert til tehandelen, og døde i Mexico i 1955. Barndommen hennes ble tilbrakt i hjemlandet, ungdomsårene i England og senere bodde hun i USA, hvor hun møtte Norman Robson King, som ville være mannen hennes.
Rundt 1905 bodde Rosa E. King sammen med sin partner i Mexico by, og da ble hun kjent med Cuernavaca. To år senere, allerede enke og med to små barn, bestemte hun seg for å etablere sin bolig i byen. Hans første virksomhet var en tesalong, en enestående tur der, dekorert med meksikansk folkekunst, som utlendinger likte så godt, og han begynte også å selge håndverk, hovedsakelig keramikk. Først kjøpte Rosa den i San Antón, i dag en forstad til Cuernavaca, og senere etablerte hun sitt eget verksted i byen; Han kjøpte også Bellavista-hotellet for å renovere det og gjøre det til det beste i byen, innviet i juni 1910. Blant andre kjente mennesker bodde Madero, Huerta, Felipe Ángeles og Guggenheims der.
FLYTNING TROPPENE
I 1914 måtte Rosa King flykte fra Cuernavaca - evakuert før Zapatas styrker - i en dramatisk reise og forfølgelse, til fots til Chalma, Malinalco og Tenango del Valle. Midt i hundrevis av dødsfall som dette tilbaketrekningen kostet, skadet han ryggen, slik at han resten av livet ville lide av usikker helse. I 1916 kom han tilbake til Morelos for å finne hotellet ødelagt og møblene forsvant. Uansett ble han værende for alltid i Cuernavaca.
En så fin bok med tittelen Tempest over Mexico og i god tro fra en person som mistet all sin kapital i revolusjonen, er overraskende, fordi omstendighetene plasserte henne på føderalernes side og gjorde henne til et offer for Zapatistas, som hun ikke har noen kritikk for. men forståelse og til og med sympati. Noen eksempler er verdt:
Jeg kunne se de stakkars elendighetene, med føttene alltid bare og harde som steiner, ryggen bøyd under overdreven belastning, unødvendig for en hest eller en muldyr, behandlet som ingen følsomme mennesker ville behandle et dyr ...
Etter sitt imponerende utseende hadde Zapatista-opprørerne virket ufarlige og modige barn før noe annet, og jeg så i denne plutselige destruktive impulsen en barnslig reaksjon på grunn av klagene de hadde lidd ...
Zapata ønsket ingenting for seg selv og for sitt folk, bare landet og friheten til å arbeide det i fred. Han hadde sett den farlige kjærligheten til penger som overklassen hadde blitt dannet i ...
De revolusjonene som jeg måtte møte for å leve var uunngåelig, det sanne grunnlaget som republikken i dag er bygget på. Verdens mektige nasjoner er bygget på ruinene av et legitimt opprør ...
RESPEKT FOR SVEISMASKINER
Våre heroiske soldater ble ikke født med revolusjonen, men et århundre før, i uavhengighetskrigen. Slik så King dem: Den meksikanske hæren hadde ikke en vanlig forsyningsavdeling; så soldatene tok med seg konene sine for å lage mat og ta vare på dem, og de ga fremdeles ekstraordinær medfølelse og ømhet over sine menn. Min respekt for meksikanske kvinner i denne klassen, den typen kvinne som andre forakter, de som lever i overbæren rikdom, med en stolthet som ignorerer dens egen unyttighet.
Forfatteren vår møtte også andre typer revolusjonære: Jeg husker spesielt en; en pen kvinne; Oberst Carrasco. De sa at hun befalte sin kvinnetropp som en mann eller en Amazonas, og at hun selv hadde ansvaret for å skyte kontoer deres, i henhold til militær bruk; sanksjonere alle som nølte eller var ulydige i kamp.
President Madero gjennomgikk Zapatista-troppene og de laget en felle som fremdeles ikke er i bruk i dag. Blant troppene skilte soldatene seg ut, noen med offiserrekke. En av dem, med et høyt rosa bånd i livet og en stor sløyfe bak som en elegant finish, var spesielt iøynefallende. Hun så strålende og vakker ut på hesten sin. Du smarte forræder! Han oppdaget hele rotet, på grunn av disse centimeter brennende fargen var det snart klart at troppene bare sirklet noen få blokker for å dukke opp og dukke opp igjen før Don Francisco Madero.
GODE TIDER
I disse dager hadde King sitt verksted i San Antón: Håndverkerne jobbet med absolutt frihet etter utformingen av landsbyen deres eller kopierte de eksotiske og vakre brikkene som jeg fikk i andre deler av landet; Jeg la til side de jeg ønsket for meg selv og betalte det de ba om meg. Jeg brydde meg ikke om prisen, jeg doblet den til mine utenlandske kunder og de betalte den uten å hevde.
På den lykkelige tiden så han denne nysgjerrige festen i kirken: Alle dyr, både store og små, streifet rundt her; hester kledd i gull- og sølvpremierer og lystige bånd festet til manene og halene, kyr, esler og geiter festlig pyntet og varslet for å motta velsignelsen, samt tamfugler hvis skjøre føtter hadde blitt dekorert med bånd.
