Å spore opp en bok og redde eller bygge om et helt bibliotek er et fantastisk eventyr. Vår nåværende samling består av biblioteker med 52 klostre med ni religiøse ordener, og de utgjør en liten, men betydelig del av totalen som oppbevares av National Institute of Anthropology and History.
Opprinnelsen til disse klosterbibliotekene skyldtes ønsket fra de første franciskanerne om å gi høyere utdanning til de innfødte, samt å fullføre opplæringen av de religiøse selv som kom fra Spania med mindre ordrer.
Et eksempel på det første var College of Santa Cruz de TlatelolcoI tillegg kommer ønsket fra noen franciskanere om å lære om urfolks tro, tro og interesse, som i mange tilfeller kulminerer i humanistiske redningsforetak. Tlatelolco var en fruktbar bro for denne tilnærmingen. San Francisco el Grande, San Fernando, San Cosme, blant andre, var hus der mange franciskanere fikk opplæring som fullførte studiene til de bekjente seg i ordenen.
I disse skolene, for de innfødte og i klostrene, for nybegynnerne, ble det også opprettholdt et klosterregime med klasser i latin, spansk, grammatikk og filosofi, kombinert med katekisme og liturgi. For å støtte disse studiene ble bibliotekene eller bokhandlerne, som de ble kalt den gang, pleiet med verk som gjorde studentene tilgjengelige for de grunnleggende temaene og aspektene av den gamle verdens kulturelle arv.
Inventarene registrerer verk fra de greske og latinske klassikerne: Aristoteles, Plutarch, Virgil, Juvenal, Livy, Saint Augustine, av kirkens fedre og selvfølgelig av de hellige skrifter, i tillegg til katekismer, doktriner og ordforråd.
Siden oppstarten ble disse bibliotekene også næret med bidrag fra urfolks kunnskap innen pre-spansk medisin, farmakologi, historie og litteratur. En annen kilde som beriket dem var de meksikanske inntrykkene, et produkt av sammensmeltingen av de to kulturer, som ble skrevet på urfolkspråk. Vokabularet til Molina, Psalmodia Christiana fra Sahagún, og mange flere, ble skrevet i Nahuatl; andre i Otomí, Purépecha og Maya, skrevet av broderne Pedro de Cante, Alonso Rangel, Luis de VilIalpando, Toribio de Benavente, Maturino Cilbert, for å nevne noen. Ledet av den store latinisten Antonio VaIeriano, innfødt i Atzcapotzalco, produserte en gruppe oversettere og informanter om urfolks kultur religiøse dramaer i Nahuatl for å lette opptak. Mange klassiske verk ble oversatt av trespråklige urfolk, som snakket nahuatl, spansk og latin. Med dem kunne redningen av gamle tradisjoner, utarbeidelsen av koder og utarbeidelsen av vitnesbyrd intensiveres.
Til tross for de forskjellige forbudene, sensurene og inndragningene av meksikanske trykkere, bestemt av kronen, var det noen - som Juan Pablos - som fortsatte å trykke verker av franciskanere, dominikanere og augustinere i Mexico by og trofast til skikk På 1500-tallet solgte de dem direkte i verkstedet sitt. Vi skylder dem at det ble videreført en viss produksjon som beriket bokhandlerne med denne typen arbeid.
De vanlige bibliotekene var ikke unntatt det nåværende problemet med tap av bøker på grunn av tyveri og salg av bibliografisk materiale fra noen av deres foresatte. Som et beskyttelsestiltak mot overlagt tap begynte bibliotekene å bruke "Fire Mark", som antydet eierskapet til boken og lett identifiserte den. Hvert kloster utviklet en merkelig logo som nesten alltid ble dannet med bokstavene i navnet på klosteret, som fransiskanerne og jesuittene, eller ved bruk av ordenssymbolet, som blant annet dominikanerne, augustinerne og karmelittene. Dette stempelet ble påført i øvre eller nedre kutt av trykksaken, og sjeldnere i vertikal kutt og til og med inne i boka. Merket ble påført med et glødende jern, derav navnet "ild".
Imidlertid ser det ut til at tyveri av bøker i klostre ble så hyppig at fransiskanerne gikk til paven Pius V for å stoppe denne situasjonen med et dekret. Dermed leser vi i det pavelige dekretet, gitt i Roma 14. november 1568, følgende:
Som vi ble informert om, skammer ikke noen fantastiske med samvittigheten og syk av grådighet seg for å ta bøkene ut av bibliotekene til noen klostre og hus av ordenen til brødrene til Saint Francis for glede, og beholde i hendene for bruk, i fare for deres sjeler og bibliotekene selv, og ikke en liten mistanke om brødrene i samme orden; Vi, på dette, i det mål som interesserer vårt emne, og ønsker å sette i rette tid, frivillig og vår avgjorte kunnskap, ordinerer vi av den nåværende tenoren, hver og en av de verdslige og vanlige kirkelige personer i enhver stat, grad, orden eller tilstand som de kan være, selv når de skinner med den bispelige verdigheten, ikke å stjele ved tyveri eller på noen måte som de antar fra de nevnte bibliotekene eller noen av dem, noen bok eller notatbok, siden vi ønsker å underkaste oss noen av bortførerne til ekskommunikasjonsdommen, og vi fastslår at ingen, bortsett fra den romerske paven, i handlingen kan motta oppløsning, bortsett fra bare i dødstiden.
Dette pavelige brevet måtte legges ut på et synlig sted i bokhandlerne, slik at alle skulle være oppmerksomme på den apostoliske sensur og straffene som ble påført alle som tilegnet seg et verk.
Dessverre fortsatte ondskapen til tross for innsatsen for å motvirke den. Til tross for disse ugunstige omstendighetene ble det dannet svært viktige biblioteker som i stor grad dekket formålet med å støtte studier og forskning som ble utført i klostrene og skolene til de religiøse ordenene som evangeliserte i hele New Spain. Disse bokhandlerne kom til å inneholde en enorm kulturell rikdom, hvis integrering av de forskjellige elementene som utgjorde dem, ga dem en uvurderlig spesifikk verdi for studiet av kulturen i New Spain.
De var sanne kultursentre som utviklet forskningsarbeid på mange felt: historiske, litterære, språklige, etnohistoriske, vitenskapelige studier av latin og urfolkspråk, samt læring om å lese og skrive til urfolk.
De konventuelle bibliotekene ble konfiskert under Juárez-regjeringen. Offisielt ble disse bøkene innlemmet i nasjonalbiblioteket, og mange andre ble anskaffet av bibliofiler og bokhandlere i Mexico by.
For øyeblikket er National Library of Anthropology and History sin funksjon å koordinere oppgavene med å organisere de konventuelle midlene som instituttet vokter i forskjellige INAH-sentre i republikken, for å stille dem til tjeneste for forskning.
Å samle samlinger, integrere bokhandlerne til hvert kloster og, så langt det er mulig, å heve inventaret er en utfordring og, som jeg sa i begynnelsen, et fantastisk og attraktivt eventyr. I denne forstand er "Fire Marks" veldig nyttige ettersom de gir oss ledetråd til å gjenoppbygge klosterbibliotek og deres samlinger. Uten dem ville denne oppgaven være umulig, derav dens betydning. Vår interesse for å oppnå dette ligger i å gi forskning muligheten for å vite, gjennom en identifisert samling, ideologien eller filosofiske, teologiske og moralske strømninger i hver orden og deres innflytelse på deres evangeliserende og apostoliske handlinger.
Redning, også med identifisering av hvert arbeid, gjennom kataloger, de kulturelle verdiene i New Spain, og gir fasilitetene for studiet.
Etter syv års arbeid i denne linjen har integrasjonen og konsolideringen av samlingene blitt oppnådd i henhold til opprinnelse eller vanlig herkomst, deres tekniske behandling og utarbeidelse av konsultasjonsinstrumenter: 18 publiserte kataloger og en generell oversikt over midlene som INAH vokter, snart dukker opp, studerer for formidling og konsultasjon, samt handlinger rettet mot deres bevaring.
Nasjonalbiblioteket for antropologi og historie har 12 tusen bind fra følgende religiøse ordener: kapuciner, augustinere, franciskanere, karmelitter og menigheten med oratorier i San Felipe Neri, som Morelia-seminaret, Fray Felipe de Lasco, skiller seg ut fra. , Francisco Uraga, Conciliar Seminary of Mexico City, Office of the Holy Inquisition og College of Santa María de Todos los Santos. De bibliografiske midlene av denne art som lNAH-vaktene finnes i Guadalupe, Zacatecas, i det tidligere klosteret med samme navn, og kommer fra propagandakollegiet som franciskanerne hadde i nevnte kloster (13 000 titler). De kommer fra det samme klosteret i Yuriria , Guanajuato (4500 titler), og i Cuitzeo, Michoacán, med omtrent 1200 titler. I Casa de Morelos, i Morelia, Michoacán, med 2000 titler som i Querétaro, med 12 500 titler fra forskjellige klostre i regionen. Et annet depot er i National Museum of the Viceroyalty, hvor bibliotekene som tilhører jesuittene og den dominikanske ordenen, med 4500 titler, og i ex-klosteret Santa Mónica i byen Puebla, med 2500 titler har blitt lokalisert.
Kontakt med disse europeiske og ny-spanske, vitenskapelige og religiøse bøkene fra en fortid som identifiserer oss, inspirerer oss med respekt, ærbødighet og velkommen mens vi krever oppmerksomhet mot et historisk minne som sliter med å overleve i møte med forlatelse og sekulær forsømmelse i at den koloniale katolske ideologien ble forvist av en triumferende liberalisme.
Disse nye latinamerikanske bibliotekene, forteller Ignacio Osorio, "er vitner og ofte agenter for kostbare vitenskapelige og ideologiske kamper der nye latinamerikanere først tok over den europeiske visjonen om verden og for det andre utviklet sitt eget historiske prosjekt"
Betydningen og overlevelsen av disse konventuelle bibliografiske samlingene krever og krever vår beste innsats.
