Octavio Paz sa at Moreno Villa var "en dikter, maler og kunstkritiker: tre vinger og et enkelt blikk av en grønn fugl."
Alfonso Reyes hadde allerede skrevet at vår reisende okkuperte "et fremtredende sted ... sammen med andre som har vunnet statsborgerskap i seg selv i Mexicos mentale historie ... Det er ikke mulig å bla gjennom bøkene hans uten å bli fristet til å takke ham umiddelbart". En del av den spanske migrasjonsstrømmen som etterlot frankoismen og kom til tilflukt i Mexico, særlig berikende vår nasjonale kultur, var José Moreno Villa (1887-1955) fra Malaga. Fra en vinproduserende familie, med studier som kjemisk ingeniør, etterlot han alt det for bokstaver og maling, selv om plastkunsten var sekundær i forhold til litteratur. Republikansk og antifascistisk, han kom til landet vårt i 1937 og var lærer ved El Colegio de México. Ekte polygraf, han drev poesi, drama, kritikk og kunsthistorie, journalistikk og spesielt essays. De fremhevet tegningene og litografiene hans og klassifiserte de kunstneriske verkene og de gamle bøkene som ble holdt i uorden i kjellerne i storbykatedralen. Hans bok Cornucopia de México samler forskjellige verk og ble utgitt i 1940.
Octavio Paz sa at Moreno Villa var "en dikter, maler og kunstkritiker: tre vinger og et enkelt blikk av en grønn fugl." Alfonso Reyes hadde allerede skrevet at vår reisende okkuperte "et fremtredende sted ... sammen med andre som har vunnet statsborgerskap i seg selv i Mexicos mentale historie ... Det er ikke mulig å bla gjennom bøkene hans uten å bli fristet til å takke ham umiddelbart".
I hovedstaden i landet møtte Moreno Villa et av de søteste og mest delikate uttrykkene for populære tradisjoner; “Vi løp inn i ham. heldig fuglemann. det tredobbelte buret, hvor han hadde sine tre trente fugler, fortjente et bilde fordi formen, fargen og ornamentene var av en veldig skarp meksikaner. Dette buret, malt sitrongult, et lite møbler av rokoko, et lite teater med enestående arkitektur, ble dekket med sin lille fløyelsbaldakin ... "
I Sonora-markedet i La Merced i hovedstaden ble forfatteren overrasket over yerberaene og deres tradisjonelle medisin: “En markedskorridor så ut som et magisk tempel, dekket fra gulv til tak med det rikeste utvalget av aromatiske og medisinske planter som man kan drømme, pluss noen levende kameleon, noen flaggermusvinger og noen geitehorn ”.
De reisende likte mye i en av våre vakreste byer: “Hele Guanajuato er en fremkalling av Sør-Spania. Navnene på gatene og torgene, husenes farger og former, fortauet, lyset, rommene, trangheten, toalettet, vridningene, overraskelsen, luktene, blomsterpotten og den langsomme turen. Folket selv.
Jeg har sett den gamle mannen som sitter på en benk på det stille torget i Écija, i Ronda, i Toledo. Jeg vil spørre deg om Rosarito, Carmela eller olivenhøstingen. Han røyker ikke blond tobakk, men svart. Det ser ut til at han ikke er i gaten, men i gårdsplassen til huset sitt. Møt alle forbipasserende. Han kjenner til og med fuglene som sitter på nabotreet ”.
I Puebla sammenligner den berømte spanjolen gunstig arkitekturen i byen: “Poblano-flisen har bedre smak enn den Sevillian. Han er ikke sint eller streng. For dette blir det ikke trett. Puebla vet også hvordan man kan kombinere denne dekorative gjenstanden på barokke fasader med store røde og hvite overflater ... ”.
Og vi lærer noe om søte poteter: “Jeg har kjent disse søtsakene siden min fjerne barndom i Malaga. I Malaga kalles de søtpotetpulverruller. De er ikke så lange, og heller ikke av så mange smaker. Sitronsmaken er den eneste som er tilsatt søtpotet der. Men dette gjør ikke noen grunnleggende forskjell ... ”.
Moreno Villa reiste mange steder i Mexico, og pennen hans sto aldri stille. Etymologien til denne toponymen er ikke allment kjent: “Er jeg i Guadalajara? Er det ikke en drøm? For det første er Guadalajara et arabisk navn, og derfor malplassert. Wad-al-hajarah betyr dal av steiner. Ingenting annet er bakken der den spanske byen sitter. Hun blir da kalt slik for noe mer enn et innfall, for noe iboende og grunnleggende. På den annen side er denne Guadalajara de México basert på myke, flate og rike land ”.
Moreno Villas nysgjerrighet hadde ingen sosiale grenser, som en god intellektuell var han: “Pulque har sitt tempel, pulqueria, noe mezcal og tequila ikke har. Pulqueria er tavernaen som spesialiserer seg på dispensering av pulque, og bare de laveste drukkene kommer inn i pulqueria. Det viser seg da; et tempel som gjør valget omvendt ... Når du ankommer landet advarer de deg om at du ikke kommer til å like (den drinken) ... Faktum er at jeg drakk det med forsiktighet og at det ikke virket så modig eller så blid. Snarere smakte det som en fin brus ”.
En av de største overraskelsene for utlendinger som besøker landet vårt, er angitt i tittelen på denne artikkelen av Moreno Villa: Døden som et uviktig element: “Hodeskaller som barn spiser, skjeletter som fungerer som rekreasjon og til og med begravelsesvogner til fortryllelse små mennesker. I går vekket de meg med en såkalt pan de muerto til frokost. Tilbudet gjorde ærlig talt et dårlig inntrykk på meg, og selv etter å ha smakt kaken gjorde jeg opprør mot navnet. Festival of the dead eksisterer også i Spania, men det som ikke eksisterer der er rekreasjon med døden ... På fortauet eller fortauene, boder av populære skjeletter, laget med tre eller vinstokker artikulert med wire og besatt med lette paljetter og svart ... De makabre dukkene danser og støtter dem på en kvinnes hår som ligger skjult fra kne til kne ”.
